Wartburg – smarte modeller for de unge.

Stort sett var biler produsert i Øst Europa på slutten av 1950 tallet litt kjedelige familiebiler. Bilindustrien i land som Tyskland, Frankrike og Italia introduserte nye spennende modeller som solgte godt. Litt luksus, fart og spenning ble det derfor også behov for i Øst Europa. Wartburg lanserte flere bilmodeller som ble tilpasset unge bilkjøpere. Her var det litt mer sport og stil. To av disse modellene var Wartburg 311 Coupé og Wartburg 311 Camping Limousine. Men det hjalp lite med moderne design når teknikken var gammeldags. Det ble ingen suksess, og modellene forsvant på 1960 tallet.

Renault 4cv –en smart liten familiebil.

Under krigen var Frankrike og fabrikken okkupert med forbud mot å utvikle nye personbiler. Men på utviklingsavdelingen arbeidet ingeniørene i skjul med en liten ny personbil. Allerede i 1943 var en prototype klar. Bilen var svært rund i formene og minnet ikke så lite om Volkswagen boble. Den ferdige bilen kom i begrenset produksjon, og ble presentert for publikum i 1946. Fabrikken deltok aktivt i bilsport før krigen, og ønsket å fortsette med det. Det resulterte i flere seire i blant annet Rallye Monte-Carlo. Alpine som ble en kjent sportsvogn, var basert på 4cv. Som folkebil ble Renault 4cv meget populær i mange land.

Alvis - som fotokunst.

Engelsk veteranbil som kunst. Bildet ble tatt av en nydelig rød sportsvogn, og deretter endret til fotokunst. Bilmerket Alvis ble produsert av Alvis Car and Engineering Company Ltd mellom 1919 og 1967.

Volvo P1900 - en spesiell modell.

Volvo P1900 er en modell som ble produsert mellom 1956 og 1957. Bilen ble i begge modellår markedsført som «Volvo Sport». Senere fikk modellen betegnelsen «P1900». Ideen til denne sportsvognen ble født på 1950 tallet. Tidlig på 1950 tallet lanserte mange produsenter sportsmodeller, det ga mye omtale i media. Bilen var et samarbeidsprosjekt mellom Volvo og en ekstern karosserifabrikk. Motoren var den samme som ble brukt i Volvo PV444, men med noen flere hester. Etterspørselen var lav, og den ble kun produsert i 2 år. Total ble det produsert ca. 70 biler.

DKW junior - en sporty familiebil.

DKW junior var en liten personbil som ble produsert av Auto Union. Den dukket opp på markedet i 1959. Fabrikken markedsførte den som en litt sporty familiebil. Bilen var 2 dørs og hadde en totakts motor foran med forhjulsdrift. Den var den minste og rimeligste familiebilen fra DKW på den tiden. n var en liten totakter på 750 ccm. Den ble virereutviklet og kom i en rekke varianter, også som cabriolet. Navnet ble endret til F-11 og F-12 i løpet av produksjonstiden som varte til 1965.

Wartburg 353 – med lukt og lyd.

I 1965 var det på tide for Wartburg å lansere en helt ny modell. Den nye modellen fikk helt nytt design og navnet ble Wartburg 353. God plass og relativt moderne design var salgsargumentene. Den nye modellen var også mer solid enn tidligere modeller fra fabrikken. På hjemmemarkedene i øst-europa ble den en stor suksess. I andre land som England og Danmark solgte den relativt bra. Et relativt høyt støynivå både innvendig og utvendig begrenset populariteten på de fleste markedene. Teknisk var den sterkt forbedret sammenliknet med sine forgjengere. Blant annet hadde den fått uavhengig fjæring på bakhjulene. På hjemmemarkedet ble den også levert som yrkesbil og spesialmodeller til offentlige myndigheter. Både ambulanser og politibiler rullet ut av fabrikken. 353 ble produsert helt frem 1991 i forskjellige varianter. Den ble etterfulgt av en oppgradert modell med motor fra Volkswagen Polo.

Renault Frégate - rimelig luksus.

 

Selv om Renault var mest kjent for mindre biler, ble den store Frégate modellen lansert i 1950. Det var en stor og velutstyrt familiebil som ble markedsført som en 6-seter. Den var svært komfortabel bil med god innvendig plass. Men med dårlig økonomi i Frankrike og stor konkurranse på bilmarkedet, ble salget dårlig i starten. En mer luksuriøs modell ble introdusert i 1953 og det hjalp litt på salget. Konkurransen fra de andre franske bilprodusentene var økende. Simca hadde overtatt den tidligere franske Ford fabrikken og lanserte modeller med V8 motorer mens Citroën hadde gjort stor suksess med DS modellen. Renault lanserte en oppgradert versjon av Frégate med større motor og mer utstyr. En stasjonsvogn så også dagens lys i 1956. En stor nyhet i 1957 var en halvautomatisk girkasse og litt flere hester under panseret. Noen små utvendige endringer med en ny utforming av grillen og litt mer krom ga bilen et mer moderne utseende. De siste eksemplarene av denne modellen ble produsert i 1960.

DAF med sportslig modell.

DAF dukket opp på personbilmarkedet i 1959. Som en nykommer på personbilmarkedet måtte fabrikken velge sin egen vei. Man ønsket å produsere en personbil med egenskaper som ingen av konkurrentene kunne tilby. Løsningen ble en liten og romslig familiebil med helautomatisk kraftoverføring som var trinnløs variabel. Biler med automatiske girkasser fantes på markedet, men de bilmodellene var store og kostbare. DAF ville tilby en rimelig bil for massemarkedet. Den tekniske løsningen var basert på remmer som overførte kraften fra motoren trinnløst til bakhjulene. Fra starten av var bilene utstyrt med små motorer med 2 sylindre. En større motor var nødvendig da fabrikken planla en mellomstor familiebil. DAF startet et samarbeid med Renault og det resulterte i en ny og større motor som kom i den nye DAF 55. De ble en lekker modell som kom i mange varianter. Spesielt kupevarianter vekket oppsikt. Denne modellen ble produsert frem til 1972.

Opel Kadett Aero.

Modellnavnet ”Kadett” dukket opp allerede i 1936 og ble brukt på fabrikkens småbiler før 1945. Navnet dukket opp igjen i 1962 da Opel besluttet å introdusere mindre familiebiler på nytt. Opel Kadet kom i flere modellserier frem til 1991 da modellnavnet ”Kadett” forsvant. En helt spesiell Kadett modell var ”Aero” som kom i 1976. Den ble kun produsert i to år og totalproduksjonen ble bare rundt 1200 biler. En av disse bilene kom til Norge og ble brukt som utstillingsbil hos Opel sine forhandlere. Aero modellen ble delvis produsert av Baur i Tyskland og prisen var svært høy sammenliknet med andre modeller av Kadett. Et rimeligere alternativ for dem som ville ha en spenstig modell var Opel Kadett SR. Den hadde både mange hester og mye utstyr som ga den lykkelige eier en virkelig ”Rally” følelse. Denne modellserien forsvant i 1979 da Opel introduserte Kadett D som var den første forhjulsdrevne bilmodell fra Opel.

Austin A110 - luksus og stil.

Selv om Austin var mest kjent for mindre og mellomstore familiebiler ble det også produsert større modeller. Her er en av de mest fornemme modellene som fikk navnet Westminster. Modellserien ble introdusert i 1954 og videreutviklet gjennom årene frem til 1968 da serien forsvant. Her var det bilmodeller for dem som ønsket større motorer og mer utstyr enn det som var vanlig på mindre familiebiler. En av de siste modellene i denne serien var Austin A110 som dukket opp i 1961. Målene på karosseriet var endret litt for å øke plassen inne i bilen. Litt bedre kjøreegenskaper var en god nyhet og en gulvmontert girstang gjorde bilen litt mer sporty. For den som ønsket en litt mer eksklusivt fremkomstmiddel var det mulig å velge modellen ”Vanden Plas 4 litre” som var utstyrt med motor fra Rolls Royce. Produksjonen av A110 ble avsluttet i 1968 og erstattet av den helt nye ”Austin 3-litre” som solgte svært dårlig.

Skoda MB – populær modell med hekkmotor.

I 1964 introduserte Skoda en helt ny modell med hekkmotor. Det var nok den store suksessen til Volkswagen som påvirket utviklingen av denne modellen. Betegnelsen på den nye modellen ble Skoda MB 1000 som startet sitt liv med 40 hester i motorrommet. Kjøreegenskapene var ikke helt bra, mest på grunn av bakakselkonstruksjonen. Den tunge motoren i hekken gjorde ikke situasjonen bedre. Fordelene var en stor og romslig kupe med 4 dører. Flere hester ble puttet inn i motoren i 1968 samtidig som volumet ble øket til 1107 ccm. Modellene fikk nye betegnelser som Skoda 105, Skoda 120 og Skoda 125 i 1976. De nye modellene var basert på de foregående modellene men med en rekke forbedringer. Radiatoren ble plassert i fronten for bedre kjøling. Bensintanken ble flyttet og plassert under baksetet for å bedre sikkerheten. Viktigst var nok at karosseriet hadde fått endret design slik at bilen ”mistet” noe av sitt påfallende hekkmotordesign. Nå var også skivebremser på forhjulene standard. Kjøreegenskapene ble forbedret i 1985 bakhjulene fikk nytt hjuloppheng. Fra 1989 ble modellutvalget forenklet og de siste bilene ble produsert i januar 1990. Det ble slutten for en populær og seiglivet bilmodell.

Chrysler 2 liter - europeisk amerikaner.

Chrysler 2 liter ble lansert i 1973 som en toppmodell. Den var en videreutvikling av modellserien 160/180 som kom på markedet i 1970. På denne modellen var det mer utstyr og luksus enn på de rimeligere 160/180 modellene. Chrysler ønsket med denne modellen å nå frem til europeiske bilkjøpere med store krav og forventninger til sin nye bil. Her var alt som mange ville forvente av en europeisk luksusbil. Automatgir var standard sammen med mange andre detaljer som skulle friste dem som var på jakt etter en velutstyrt bil. Fabrikken puttet inn et lekkert og påkostet interiør i denne toppmodellen. Setene var enten trukket med skinn eller velur.  Dørene var trukket med samme eksklusive stoff som setene.  På instrumentpanelet var det både turteller og rikelig med varsellys. Fabrikken mente at luksus og motorkraft skulle være gode salgsargumenter. Men dette var ikke nok til å friste dem som skulle kjøpe bil. 2 liters modellen gikk ut av produksjon i Frankrike i allerede i 1976 men en begrenset produksjon fortsatte i Spania i noen år.

Vauxhall Viva - med flere lekre modeller.

Småbilserien Viva var Vauxhalls tilbud til dem som ønsket en enkel familiebil. Fabrikken tok frem den helt nye modellen i 1963 for å møte konkurransen fra Ford Anglia, Triumph Herald og Minimodellen fra BMC. En sporty variant av Vauxhall Viva var kupemodellen Firenza som kom i 1972. Under det lekre karosseriet var det tekniske stort sett ”lånt” fra andre modeller i Viva serien. Motoren på 1975 ccm var mente som en standardmotor, men modellen kunne leveres med både større og mindre motorer. Dette var bilen for unge mennesker som ønsket en mer sporty familiebil. Den ble markedsført som 2+2 seter som viste at denne versjonen hadde et lite baksete som passet best for barn.
Med relativt bra kjøreegenskaper og en motor på opptil 2,3 liter og 110 hester var den høyst aktuell for dem som kjørte billøp. Den deltok både som standardmodell og i spesialtrimmete versjoner i en rekke billøp både på bane og på landevei. Kupevarianten gikk ut av produksjon midt på 1970 tallet og hele modellserie gikk ut i 1979.

Citroën modell GS - avansert familiebil.

En kjent Citroën modell var GS som ble lansert i 1970. En meget avansert familiebil som skulle fylle tomrommet i en modellrekke hvor det manglet mellomstore familiebiler. Den nye GS modellen var svært avansert teknisk og med et strømlinjeformet karosseri var den et hestehode foran sine konkurrenter. Men en liten luftkjølt motor gav verken høy fart eller behagelig klima inne i bilen. Motoren var svært avansert og produsert av lettmetall med overliggende kamaksler. Bilen ble belønnet med tittelen "årets bil" i 1971. En av grunnene til denne belønningen var et ekstremt strømlinjeformet karosseri som plasserte bilen helt på topp når det gjaldt lav luftmotstand. Den avanserte hydrauliske avfjæringen var noe helt nytt og sørget for en behagelig biltur uansett veistandard. I tillegg til standardversjoner kom det flere påkostede varianter. Etter hvert kom det også større motorer på programmet. 1979 var året hvpr det skjedde store endringer med denne modellen. De aller viktigste var nok at den fikk dør bak og ble en skikkelig 5-dørs med kombiløsning. I 1986 ble Citröen GS avløst av Citröen BX.

Saab Sonett.

Saab hadde en fordel i markedet siden de tidligere modellene 92/93 var kjent som velkjørende biler med gode kjøreegenskaper. Saab hadde en rekke gode resultater fra billøp mange steder slik at det ikke var unaturlig å komme med en ren sportsvogn. Den aller første modellen var en åpen 2 seter med karosseri i plast. Lav vekt og gode kjøreegenskaper resulterte i en kjapp men mindre behagelig bil som kun ble produsert i 6 eksemplarer som prototyper i 1956. Men i 1966 var Saab tilbake på markedet med en helt ny Sonett. Nå var bilen helt lukket karosseri og et ganske tøft utseende. I starten ble den gode gamle 2-takts motoren brukt, men etter hvert ble en V4 motor fra Ford tatt i bruk. Det gjorde modellen bedre salgbar på flere eksportmarkeder.

Spennende Amerikaner - 1950 Studebaker.

Den amerikanske bilfabrikken Studebaker kom med sine nye etterkrigsmodeller i 1947. Et stort modellutvalg med mange spennende løsninger dukket opp. Flere fabrikker kom med designløsninger som "lånte" litt fra de nye jetflyene. Her er en Studebaker modell fra 1950 med en ny grill som minnet litt om jetfly. Denne modellen ble produsert i to modellår og ble populær både som åpne og lukkede modeller. Som samlerbiler er de etterspurte i dag selv om bilmerket Studebaker har gått i graven forlengst.

Standard 8 og 10 - litt norsk!

I 1953 introduserte Standard en helt ny familiebil med betegnelsen Standard 8. For å holde prisen lav ble det spart inn på utstyr. Det var ikke noen tilgang til bagasjerommet fra utsiden. Baksetet måtte legges ned for å komme til bagasjen. Vinduene i dørene var enkle  skyvevinduer. Når det i tillegg bare var en enkel vinduspusser virket denne modellen nokså enkel. En toppfart på kun 98 km/t og dårlig akselerasjon satte nok ikke denne modellen øverst på ønskelisten hos ivrige bilkjøpere. Det ble bedre da en modell med mer utstyr og sterkere motor så dagens lys i 1954. Modellbetegnelsen var Standard 10 og den ble produsert frem til 1961.

Fiat 128 3P - perfekt bil for unge mennesker.

Den nye Fiat 128 var en spennende nykommer i gruppen mindre familiebiler. Her var det både forhjulsdrift og tverrstilt motor. Modellen kom i flere versjoner med både 2, 3 eller 4 dører. Den ble svært populær og Fiat hadde fått en ny bestselger. Men italienere ønsket også biler med sporty utseende og tilsvarende kjøreegenskaper. Ønskene ble oppfylt da 128 kom som 2-dørs kupe i 1971. Her ble det mye sportsbil for pengene. Populariteten steg ytterligere i 1975 da den kom som kombiversjon med stor dør bak. Innredningen og utstyr var som i en stor sportsvogn. Den nye 3-dørs versjonen ble en ønskebil for unge mennesker.  Her var det god plass til både mennesker og bagasje. Med bakseteryggen slått ned ble det faktisk en lastelengde på 130 cm med helt flatt gulv. Ikke dårlig for en relativt liten og sportslig bil. Etter flere år med godt salg forsvant modellen i 1978.

Glas 1204 - en sporty familiebil i 1961.

Det tyske bilmerket Glas er forlengst begravet men minnene lever videre hos mange bilentusiaster. Glas produserte alt fra minibiler til luksuriøse sportsvogner med V-8 motor i perioden 1955 til 1968. Små biler med motorer på 250 ccm plassert bak var helt tidsriktige så kort tid etter krigen. Både modellutvalg og motorstørrelser øket og "Goggomobil" som modellene ble døpt solgte svært bra både hjemme i Tyskland og på eksportmarkedene. Allerede i 1957 dukket det opp en større modell med betegnelsen "Isar". Med panoramavinduer og lekre farger ble den svært populær. Fra 1961 ble det enda mer bil. Da kom nye modeller med 4 sylindrede motorer og større karosserier. Modellserien fikk betegnelsen "Glas" og serien besto av en rekke varianter. Motorer i forskjellige størrelser og åpne og lukkede karosserier ga bilkjøperne store muligheter for å finne ønske modellen sin. Fremgang både med familiebiler og mer sportslige varianter fristet Glas til å satse på kjappe og luksuriøse biler. Men fabrikken klarte seg ikke og ble overtatt av BMW i 1967.

Ford Escort - trendsetteren.

Med stort salg i Europa og produksjon i mange land, ønsket Ford en mer helhetlig modellpolitikk. Etter at det ble dannet et europeisk felles selskap i 1967 ble Ford Escort lansert. Den nye modellen avløste Anglia og ble presentert på utstillingen i Geneve i 1968. Nå kunne Ford produsere og selge samme modell i flere land. Kundene kunne velge mellom en rekke modeller og utførelser. Bilen ble levert med 2 motorstørrelser, 1,1 eller 1,3 L..  Spesielt i England ble Escort godt mottatt, og den ble en bestselger. I billøp gjorde spesialversjoner det meget bra. Modeller som GT og Twin-Cam med 105 hk viste at dette var heftige biler. RS 1600 modellen med sin sterke Cosworth 1599 ccm BDA motor på 120 hk er en klassiker i dag. I 1975 kom det en ny Escort med nytt design.

Ford Cortina - en suksess.

I september 1962 kom Cortina, en av tidenes mest suksessfulle modeller fra Ford. Den nye bilen skulle finne sin plass mellom Anglia og Consul 315. Cortina var en romslig familiebil med bra kjøreegenskaper. Den ble produsert i flere varianter med 1200ccm eller 1500 ccm motorer. I starten ble betegnelsen Consul Cortina brukt, men ”Consul” ble droppet etter en tid. I tillegg kom flere sportslige varianter som GT og Lotus-Cortina. I forbindelse med billøp ble mye medieomtale og dette brukte Ford bevisst i reklamen. I perioder fikk Cortina skarp konkurranse fra Taunus 12m, søstermodellen fra tysk Ford. I Norge ble Cortina en bestselger og den havnet på 2 plass i salgsstatistikken for 1963. Denne modellen var i produksjon til 1966 bare med en liten oppgradering i 1964.

Fiat 1500 - solid, kjapp og velkjørt.

En av de populære bilmodellene på 60 tallet var Fiat 1300/1500. Det var stort sett bare størrelsen på motoren som skilte disse to versjonene. Modellen ble introdusert i 1961 for å fylle hullet i modellutvalget mellom Fiat 1100 og den større Fiat 1800. I starten ble den kun levert som 4-dørs personvogn men en stasjonsvogn kom i produksjon etter en kort stund. Den nye modellen fra Fiat hadde mange fordeler. Motorkraft og kjøreegenskaper var helt på topp. Ikke minst var toppfart og akselerasjon bedre enn de fleste konkurrentene på den tiden. I tillegg var dette en av de første familiebilene som hadde skivebremser som standard på forhjulene. En lys og trivelig innredning med god utsikt gjennom de store vinduene var et ekstra pluss. Teknisk hadde bilen en relativt ordinær konstruksjon med motor i front og bakhjulsdrift. Men totalt sett var dett en spennende og velkjørende bil som var i produksjon til 1967.

DAF 600 - automat til lavkost.

Som en nykommer på personbilmarkedet måtte fabrikken velge sin egen vei. Man ønsket å produsere en personbil med egenskaper som ingen av konkurrentene kunne tilby. Løsningen ble en liten og romslig familiebil med helautomatisk kraftoverføring som skulle være trinnløs variabel. Biler med automatiske girkasser fantes på markedet men de bilmodellene var store og kostbare. DAF ville tilby en rimelig bil for massemarkedet. Den tekniske løsningen var basert på remmer som overførte kraften fra motoren trinnløst til bakhjulene. Systemet ble kalt ”Variomatic” Motoren som ble valgt var på 590 ccm og grunnen til dette var betydelige skattelette på biler med motorer på under 600 ccm og 20 hestekrefter. Motoren var den aller første fabrikken hadde utviklet på egenhånd. Den nye modellen ble lansert i 1959. Siden dette var en spennende nykommer ble den testet av alle de store bilmagasinene. Bilen fikk litt kritikk for relativt høyt lydnivå hvor det meste av støyen kom fra den luftkjølte motoren. Kjøreegenskapene var gode og den nye kraftoverføringen virket nesten som en differensialsperre. Hvis det en drivhjulet spant dro systemet og det andre hjulet bilen videre. DAF 600 ble produsert frem til 1963 og avløst av nye modeller. Fabrikken ble senere en del av Volvo.

Nash Healey - et grenseløst samarbeid.

Sportsbilen Nash Healey ble produsert mellom 1951 og 1954. Bilen ble betegnet som den første amerikanske sportsbilen produsert etter 1945. Grunnlaget ble lagt da Donald Healey møtte Nash direktør George W. Mason hvor de begynte å diskutere sportsbiler. Resultatet ble et samarbeid hvor Nash leverte motorer og drivverk. Healey designet det nye aluminiumskarosseriet og sto ansvarlig for sluttmonteringen av bilen. Prototypen ble presentert på bilutstillngen i Paris i 1950. Allerede i 1952 ble det gjort endringer både i design og produksjon. Pinin Farina fikk i oppdrag å tilpasse bilens design til de andre modellen fra Nash. Resultatet ble en elegant bil med en utrolig komplisert produksjon. Motor og drivlinje ble produsert av Nash i USA og sendt til England. Dette ble montert i en ramme produsert hos Healey og videresendt til Farina i Italia hvor alt ble montert i et elegant karosseri og sendt tilbake til USA. Sluttresultatet ble en elegant bil som var svært kostbar med minimalt salg. Totalproduksjonen ble bare 507 biler på 4 år.

NSU Sport Prinz - liten og sporty.

I 1958 lanserte fabrikken en liten 2-seters sportsvogn. Riktig lekker var den med et karosseri designet av Bertone. Selv med en relativt liten motor fikk bilen gode fartsressurser. Lav vekt og god design var nok avgjørende. En litt større motor på 598 ccm ble standard fra 1962, og øket toppfarten til 130 km/t. Sport Prinz hadde luftkjølt hekkmotor og bagasjerom i fronten. NSU skrev virkelig bilhistorie i 1964. I en åpen versjon av Sport Prinz ble det montert en wankelmotor, og modellen fikk navnet Wankel Spider. Med denne motoren fikk bilen 50 hk og en toppfart på nærmere 150 km/t. Wankel Spider ble vesentlig dyrere enn den ordinære Sports Prinz. Den fikk også ord på seg for å være upålitelig og salget ble dårlig, og bare litt over 2000 biler ble produsert mellom 1964 og 1968. Men den gjorde seg bemerket innen motorsport med flere seire, blant annet i det tyske rally mesterskapet i 1966. Mellom 1959 og 1967 ble det produsert i overkant av 20000 ordinære Sport Prinz.

Morris Oxford - solid familiebil.

En meget populær engelsk familiebil. Modellbetegnelsen "Oxford" hadde vært brukt på fabrikkens mellomstore familiebiler helt fra 1913. Dette er modellen som ble kansert i 1954 med helt nytt design og ny motor. Modellen ble fort populær både som familiebil og som firmabil. I 1957 kom det en oppdatert versjon med moderate endringer. Et litt endret karosseri med "halefinner" gjorde den mer tidsriktig. Morris Oxford Traveller var navnet på stasjonsvognen som var en romslig og praktisk familiebil. Oxford kunne også leveres i lekre 2-fargede tidsriktige varianter. Produksjonen varte til 1959 da de nye modellene med italiensk design (Pininfarina) så dagens lys.

Ford Granada - staselig familiebil.

I 1972 lanserte Ford modellene Consul og Granada. Betegnelsen "Consul" ble droppet i 1975. Med mange karosserivarianter og motorstørrelser ville Ford dekke hele markedet for store familiebiler. Teknisk var modellserien helt på topp med uavhengig fjæring på alle hjul som ga gode kjøreegenskaper. I tillegg kunne kundene velge mellom motorer fra 1,7 liter til 3,0 liter. Kombinert med utstyrspakker som L, GL, XL, GT, GXL og Ghia lå mulighetene åpne for å sette sammen sin helt personlige bil. Ford Granada fikk en rekke oppgraderinger i løpet av modellens levetid som varte frem til 1985. Allerede i 1975 ble det gjort noen kosmetiske endringer på karosseriet. Større endringer kom med modellen MK2 i 1977. Granada ble produsert både i Tyskland og England men den engelske produksjonen sluttet i 1976. Granada vil bli husket som en stor, god og romslig familiebil. I tilegg er det nok mange som med vemod minnes på de påkostede Ghia modellene.

Mercedes 220 - bil for "fiffen".

En virkelig klassiker fra Mercedes var 220 modellen som kom i ny versjon i 1954. Den var basert på den mindre 180 modellen men fikk både større motor og et større karosseri. Med et større karosseri ble det mye bedre plass i kupeen som også fikk et mer luksuriøst preg.  Nå ble det virkelig en "direktørbil". Utvendig var det satt inn et ekstra ventilasjonsvindu i bakdørene slik at det var lett å skille den fra den litt mindre 180 modellen. Allerede i 1956 kom en oppgradert modell som fikk betegnelsen 220s. Motoren fikk noen flere  hestekrefter takket dobbel forgasser. Det ble gjort noen få utvendige oppgraderinger som nye støtfangere. Men det som var helt nytt var to nye karosseriversjoner som kom i 1956. En nydelig kabriolet og en spennende kupe så dagens lys. Modellrekken ble avsluttet med modellen 220SE i 1958. Nye modeller med nytt design avløste denne elegante modellserien i 1959.

Jaguar - en "katt" med fart og stil.

For mange bilinteresserte på 1960 og 1970 tallet var det nok "Jaguar E" som var ønskebilen. Da den kom i salg i 1961, var den en sensasjon. Et design som ingen andre bilmodeller var i nærheten av kombinert med høy toppfart og super akselerasjon som imponerte alle.  Når prisen i tillegg var betydelig lavere enn på tilsvarende italienske konkurrenter, måtte det bli suksess. Den ble først lansert i USA som var et viktig eksportmarked fire måneder før den kom i salg hjemme i England. Fra start ble den levert som kupe men modellutvalget ble senere utvidet med både en åpen modell og 2+2 kupe. En større motor på 4,2 liter ble også standard fra 1964. Fra 1971 ble denne modellen også levert med en imponerende V-12 motor på 5,3 liter. Det ble produsert over 70 000 biler totalt av alle varianter før den gikk ut av produksjon i 1975.

Austin Seven - liten bil med internasjonal suksess.

En liten bil som ble kjent over store deler av verden. Den så dagens lys i 1922 hos Austin i England. Fabrikken ønsket å lage en rimelig modell som folk flest hadde råd til å kjøpe. Det var den samme tanken som lå bak Ford sin T modell i USA. På hjemmemarkedet ble bilen meget populær og på mange andre markeder solgte den svært bra. Men den ble også lisensprodusert av flere andre bilprodusenter. BMW i Tyskland laget sin egen modell som fikk navnet "Dixi" og i USA ble den produsert som "Bantam" i en rekke varianter.. Hjemme i England startet Swallow Side Car Company salget av Austin Seven med ombygde karosserier. I England ble denne populære modellen produsert frem til1939.

Ford Thunderbird – en lekker toseter.

Denne modellen  er en helt ny type bil som kombinerer høy yteevne med komfort og god sikkerhet het det i pressemeldingene fra Ford. Bilen er utstyrt med en kraftig V8 motor som gir 160 hestekrefter. Karosseriet er elegant og meget lavt. Bilen er utstyrt med kalesje i stoff og kan foldes helt ned og forsvinner bak setene. I tillegg kan det leveres en hard-top slik at bilen kan brukes året rundt. Den nye bilen er lavere enn de ordinære Ford modellene, men konstruksjonen gjør at bakkeklaringen er nesten den samme som på en vanlig Ford personbil. Ford har i denne helt nye modellen valgt å bruke deler og komponenter fra andre ordinære modeller. Det vil gjøre vedlikehold enkelt og rimelig.
Da modellen kom på markedet i 1955 viste det seg at denne kombinasjonen av europeisk utseende og amerikansk komfort ble en suksess. Salget av Thunderbird overgikk alle forventninger og parkerte konkurrenten Chevrolet Corvette fullstendig. Det ble gjort noen få endringer på 1956 modellen. Det mest synlige var et utvendig plassert reservehjul og et lite vindu i hardtoppen. 1957 modellen var den siste som ble produsert som ren toseter. Ledelsen hos Ford mente at modellen skulle ha baksete og plass til hele familien og slik ble det. De nye modellene med plass til flere ble også en kjempesuksess.

Fiat 127 - italiensk bestselger

En morsom og nyskapende modell som ble laget i tidsrommet 1971 – 1983. Da den kom på markedet kunne den bare leveres som 2-dørs, men i 1972 kom den også som 3 dørs combi coupe. Fiat 127 ble utpekt som årets bil i 1972. Den hadde svært god plassutnyttelse, 80% av plassen ble brukt til passasjerer og bagasje. God plass og gode kjøreegenskaper gjorde modellen til en av Europas mest solgte biler. Bedre utstyrte versjoner kom senere i tillegg til standardmodellen. I 1977 ble 127 oppgradert. En ny sportsversjon med 70 hk og spesielt interiør kom i tillegg til de vanlige modellene. Sportsmodellen hadde en større motor (1049 ccm) enn standardmodellen. Produksjonen av 127 fortsatte til den ble avløst av Fiat Uno i 1983. En mindre oppdatering av modellen skjedde i 1982,

BMW Isetta - morsom og spesiell.

Etter at krigen sluttet senket jernteppet seg over øst Europa. For BMW fikk det alvorlige følger siden fabrikken i Eisenach ble overtatt av et russiskkontrollert bilindustrifirma. BMW ikke fikk startet bilproduksjonen før i 1952. Modellutvalget fortsatte der det slapp før krigen – dyre og store biler. Men markedet for dyre biler var begrenset, og BMW ønsket å komplettere utvalget med en virkelig billig bil.
Da BMW viste frem sitt nye kjøretøyet på en pressekonferanse i 1955 var det 10 år siden krigen sluttet i Europa. I løpet av disse årene hadde folk fått krigen på avstand og levestandarden var blitt høyere. Den kom fort i mange varianter. I England ble det produsert biler med kun 1 bakhjul for å få bilen i en lavere skatteklasse. Året etter introduksjonen ble grunnmodellen supplert med en modell med noe større motor. I de neste årene endret bilkjøpernes behov og ønsker seg. Ingen ønsket å kjøre rundt i en liten bil som viste at en hadde dårlig råd. Det begynte å gå mot slutten for mikrobilene. Tiden rant ut for Isetta og i 1962 etter en produksjon på 161.728 var det stopp.

Porsche 356 – en visuell og ekstrem kjøreopplevelse.

Da Porsche ble lansert som eget bilmerke i 1949, utløst bilen ikke de samme følelsene blant bilinteresserte som italienske og engelske superbiler. Bilfolk så jo at den første modellen var basert på utstrakt bruk av deler fra Volkswagen som den gang var en liten og til dels motorsvak familiebil. Men for Porsche som skulle produsere biler var det en glimrende løsning. Det ga tilgang til reservedeler og til Volkswagens forhandlere over hele verden. Ferdinand Porsche som selv hadde konstruert folkevognen på 30 tallet visste også hvilke muligheter han hadde for å videreutvikle sin nye sportsbil basert på denne tekniske løsningen. Første bilen som bar Porsches navn, Porsche 356, var skapt som en sportsvogn. De første billøpene ble vunnet før 1950. Rallysuksessen begynte med en seier i dameklassen i det svenske Midnatsolrallyet i 1950. Utover 50tallet vant Porsche svært mange billøp, og bilmerket ble fort kjent som en riktig sportsvogn. At merket vant svært mange billøp gjorde navnet kjent og det ble brukt i markedsføringen. I 1964 kom en ny modell - 911 som virkelig satte Porsche i sentrum både som sportsbil og som en bil folk snudde seg etter på gaten.

Volkswagen 1302 - en større "boble".

I 1968 var fremdeles den gode gamle ”Bobla” toppselger hos Volkswagen. Men konkurrentene lanserte nå nye familiebiler som solgte godt og disse tok større og større markedsandeler. I USA ble Volkswagen sammenliknet med nye bilmodeller fra Japan. Disse testene viste at ”Bobla” kom dårlig ut når den ble testet mot Toyota Corolla som var en populær bil i USA.  Dette bekymret ledelsen hos Volkswagen, og det ble satt fart på utviklingen av nye bilmodeller med moderne teknikk. En helt ny ”Boble” med betegnelsen 1302 så dagens lys i 1970. Den var både større og bedre utstyrt enn den gamle ”Bobla”. Volkswagen 1302 ble blant folk flest oppfattet som en helt ny modell. Det var først og fremst de nye tekniske løsningene som gjorde dette. Men samtidig var utseendet slik som en ”Volkswagen” skulle se ut. Modellen fant sin plass på markedet både blant gamle og nye kunder. Det kan også nevnes at denne modellen også ble levert i en heftigere versjon med betegnelsen 1302 S. Her var det litt flere hestekrefter og høyere toppfart. En cabriolet ble også produsert. Volkswagen 1302 var i produksjon til 1973 da den ble avløst av den nye 1303.

Opel Kapitän - med et snev av luksus.

På den nye modellen som kom høsten 1959, var mye rettet opp i forhold til den modellen som gikk ut. Panoramaruten foran var beholdt, men et nykonstruert vindu bak ga bedre utsikt og rikelig takhøyde for baksetepassasjerene.   I tillegg hadde Opel gjort bakdørene litt bredere, så nå var adkomsten til baksetet betydelig bedre enn på den foregående modellen. Den nye fronten og bakparten fikk bilen til å virke større og mer elegant. Med den gode plassen ble Opel Kapitän også svært vanlig som drosje.  Kunder som ønsket mer utstyr, kunne velge luksusvarianten med betegnelsen Opel Kapitän ”L”. Fabrikken hadde nå et godt kort i konkurransen om de virkelig krevende bilkjøperne. Som på andre luksuriøse biler kunne man her også få automatgir som ekstrautstyr. Til tross for at de store modellene fra Opel var lekre og velutstyrte, nådde de aldri helt opp i konkurransen mot sin tyske konkurrent Mercedes. Opel fortsatte sitt ”image” som en solid familiebil. Ikke særlig spennende, men en pålitelig bil som ga få problemer for eierne.

Volkswagen Iltis i billøpet Paris-Dakar 1980.

Iltis var et utviklingsprosjekt som skulle videreføre fabrikkens satsing på biler med ”off-road” egenskaper og drift på alle hjul. På grunn av en robust konstruksjon og gode egenskaper, så man muligheter for å delta i billøpet ”Paris Dakar”. Forberedelsene for løpet begynte 8 måneder før løpet skulle starte. Kompetente og erfarne førere ble plukket ut. For å gjøre ”Iltis” bedre i stand til å møte utfordringene i dette krevende løpet, ble det gjort noen endringer på standardmodellen. Motoren ble modifisert og fikk 110 hestekrefter. Noen mindre endringer ble også gjort på bil og understell. I tillegg ble fullt rallyutstyr montert. 4 team ble meldt på løpet som var det andre ”Paris-Dakar” løpet i historien. Resultatet ble fantastisk. Førsteplass og 4 biler blant de 10 første på resultatlisten sa litt om kvaliteten og mulighetene til denne modellen.

Ford Edsel – bilen som aldri fant sin plass.

Innen markedsavdelingen hos Ford savnet man modeller som kunne konkurrere med toppmodellene fra Buick og Oldsmobile. Nye markedsundersøkelser viste også at bilkjøpere var villige til å legge litt mer penger på bordet for å få en spesiell og litt mer luksuspreget bil. Ford var redd for å miste disse kundene fordi ingen av de eksisterende modellene hadde de egenskapene som markedsundersøkelsene beskrev. For å fylle dette hullet, ble det bestemt at en ny bil skulle utvikles. Det ble også opprettet en helt ny avdeling innen Ford skulle ta hånd om det nye bilmerket som tilslutt fikk navnet ”Edsel”. Før lanseringen ble det gjort massive innsatser på reklame og informasjon om den nye bilen. Det fortsatte også etter introduksjonen i september 1957. Folk ventet seg noe ekstraordinært, men de fikk en relativt ordinær bil. Den var godt utstyrt, men mange potensielle kunder mislikte designet. Ved introduksjonen var modellutvalget meget stort med 4 grunnmodeller. En av nyhetene var knapper midt i rattet for å velge gir.
Til fabrikkens store forundring gikk salget meget dårlig. Det var nedgangstider, og folk hadde vendt interessen mot de nye rimelige ”Compact cars” som ble produsert av Rambler og Studebaker. Derfor var markedsandelen for biler i Edsels størrelse og prisklasse sunket fra over 40% til godt under 30%. 1959 modellen ble lansert med designendringer etter kritikken fra kundene. Men det hjalp lite, salget forble dårlig. Kort tid etter lanseringen av 1960 modellen innså ledelsen i Ford at denne modellen aldri ville komme inn på markedet. I slutten av desember 1959 var det slutt.

Fiat 600 Multipla.

Denne lille artige bilen produserte italienske Fiat i perioden 1956 til 1969. I store trekk var den basert på personbilmodellen 600. Som andre modeller fra Fiat, ble denne også produsert i en rekke land. Med hekkmotor og forseter plassert over forhjulene, ble dette en romslig liten bil. 3 seterekker som ga plass til 6 personer var et godt salgsargument.  Med full bil var det ikke noe særlig bagasjeplass. Løsningen var å legge ned den bakerste seterekken for å utvide bagasjeplassen. Fiat Multipla var en forløper for dagens flerbruksbiler. I 1960 fikk den en litt større motor på linje med den vanlige Fiat 600, uten at den ble noen sportsvogn. 767 ccm og 29 hester var fremdeles litt lite. God plass og minimale utvendige mål gjorde at ble den en populær taxi i mange storbyer.

Fiat 132 - stor familiebil fra Italia.

Selv om Fiat allerede hadde startet overgangen til forhjulsdrift, ble en ny modell med bakhjulsdrift presentert i 1972. Den fikk navnet Fiat 132 og ble levert i flere varianter. Flere motorstørrelser var også tilgjengelige. Her var en ny bilmodell med mange spennende løsninger. Det var det både overliggende kamaksler og girkasse med 5 gir. Ønsket man automatgir kunne dette leveres som ekstrautstyr. Nå hadde Fiat en stor og velutstyrt familiebil i programmet sitt. Men modellen fikk en del kritikk både fra bilkjøpere og presse. Fiat foretok derfor en oppgradering av modellen i 1974 og betegnelsene ble nå 1600 GLS og 1800 GLS. De viktigste endringene var på hjuloppheng og utvendig på karosseriet. Resultatet ble en penere bil med bedre kjøreegenskaper. I 1977 bestemte ledelsen i Fiat at man skulle stoppe produksjonen av den store og dyre modellen 130. Derved ble 132 toppmodellen fra Fiat og den ble oppgradert nok engang. Nytt interiør og en rekke utvendige detaljer var de viktigste endringene. Modellen gikk frem til 1982 da den fikk nytt navn ”Argenta” som innebar mindre endringer og noen flere hestekrefter.

Amerikanske hester og engelsk håndtverk.

En av de mange sportsmodellene fra Rootes var Sunbeam Alpine. Fabrikken hadde ikke store resurser å investere i en helt ny bilmodell. Motoren på 1500 ccm hadde den arvet fra Sunbeam Rapier men motoren var i minste laget selv om den hadde fått noen flere hestekrefter. Med en toppfart på 160 kmt var det ikke noen skikkelig sportsvogn. Bilen ble populær og solgte bra mest på grunn av stilig utseende. Rootes var klar over at skulle den bli en skikkelig sportsbil måtte noe gjøres litt fort. Løsning ble en V8 motor fra Ford. Med hjelp fra Shelby ble bilen tilpasset den kraftige motoren og økede fartsresurser. En tiger var kommet til verden. Sunbeam Tiger ble produsert frem til 1967 da Rootes ble solgt til Chrysler. Det ble da umulig for Chrysler å selge en bilmodell som var utstyrt med motor fra en konkurrent.

En populær italiener - Fiat 124.

Modellen ble introdusert i 1966 og ble produsert frem til 1974. Den ble godt mottatt av publikum, og fagpressen valgte den til årets bil i 1967. Bilen hadde bedre utstyr enn konkurrentene, som skivebremser på alle hjul og et avansert bakhjulsoppheng. En toppfart på over 145 kmt var bra på den tiden. I 1967 ble det introdusert en stasjonsvogn. Fiat 124 kunne også leveres med større motorer. En variant med 1438 ccm kom i 1968. I god Fiat tradisjon kom det også heftigere modeller, 1400 og 1600 Special. Det som gjorde denne modellen til en virkelig verdenssuksess var at den ble produsert av flere andre produsenter. Lada 1200 var en variant produsert i Russland. I India ble den produsert av Premier. I Østen kom den på markedet som Fiat-Kia 124 og i Spania som Seat 124. Hvis produksjonen av Fiat-modeller, Lada og andre legges sammen, blir dette en av de mest solgte bilmodeller gjennom tidene.

Saab 96 - sporty og sikker.

I 1947 fikk Sverige sitt andre bilmerke - SAAB. Fabrikken som var en flyprodusent ønsket flere ben å stå på. Utover 50-tallet ble bilen stadig forbedret og mange oppdaget at den nye familiebilen hadde gode kjøreegenskaper. Gode resultater i billøp ble brukt i markedsføringen av bilen. Den lille bilen med 2-takts motoren fikk status som en virkelig sporty familiebil. Her er noen glimt fra annonser som skulle pirre dem som likte å trå hardt på gasspedalen. Modellen ble produsert både i Sverige og Finland frem til 1980. Bilmerket SAAB klarte seg ikke og i 2010 var det slutt.

Mazda 323 - en grei familiebil.

En modell som virkelig ble en suksess både i Norge og i Europa var Mazda 323. Denne modellen ble introdusert i 1977 og var en enkel og praktisk bil som kunne leveres i mange varianter. Både som personbil, stasjonsvogn og som halvkombi. Her var det snakk om en tradisjonell modell med motor foran og drift på bakhjulene. Nye Mazda 323  havnet rett i en modellklasse med meget stor konkurranse fra andre bilprodusenter. Den ble en direkte konkurrent til Toyota Starlet, Ford Fiesta og Opel Kadett som alle hadde en solid posisjon på markedet. Når det i modellserien også fantes en sortlakkert sportsversjon med flere hester ble den selvfølgelig også en bil som traff de mer ungdommelige kundene. Produksjonen av modellen sluttet i 1980 da den ble avløst av en ny og mer moderne modellserie med forhjulsdrift.

Woodie - fritidsbiler med stil.

I England var det vanlig å se "Woodies" i mer eksklusive omgivelser som store gods og gjerne i sammenheng med utendørs fritidsaktiviteter. I engelske tv-serier hvor handlingen foregår i perioden 1930 - 1960 dukke det ofte opp en "Woodie" for å gi et riktig tidsbilde. På de kanter kastet slike biler virkelig glans over mennesker og begivenheter. Et hvert engelsk gods med respekt for seg selv hadde slike biler. Men hva skjedde med disse elegante fritidsbilene? Som mye annet måtte de gi tapt for den tekniske utviklingen. Nye konstruksjons- og produksjonsmetoder var nok den aller viktigste grunnen. Karosseriene for de fleste bilene som ble bygget etter 1950 hadde en konstruksjon uten separat ramme og gjorde det vanskelig å bygge spesialkarosserier til priser folk flest kunne akseptere. I en periode utover 1950 tallet ble det solgt mange bilmodeller hvor treverket var skrudd på som "pynt". Men tiden gikk og en bil ble mer en bruksgjenstand som skulle ha et enkelt og rimelig vedlikehold. En av de modellene som levde lengst var Morris 1000 Traveller som kunne leveres til 1971. Den er fremdeles svært etterspurt blant folk i veteranbilmiljøet.

Moretti - italienske sportsbiler.

 

Da produksjonen kom i gang etter krigen i 1945, startet konstruksjon og utvikling av nye modeller. Målet var å komme på markedet med biler som var komplette Moretti produkter i motsetning  til tidligere hvor bilene var satt sammen av deler fra andre produsenter. Tanken var å produsere små, kjappe og sporty biler som skulle få bilmerket etablert blant sportsbilprodusentene i Italia. En av de mest kjente modellene fra denne perioden var "750" som kom på markedet i 1953. 750 modellen kunne leveres i en rekke varianter. Bilen var i utgangspunktet en forlenget variant av den tidligere modellen "600". I tillegg kunne sportsmodellene leveres i mer eller mindre trimmede versjoner. Disse modellene ga fabrikken en kortvarig fremgang. Men fabrikken og produksjonen var for liten og på slutten av 1950 tallet ble det besluttet å satse på "videreforedling" av bilmodeller fra andre produsenter - i første rekke Fiat. Men modellene fra Moretti var kostbare og vanskelige å selge selv om de var både lekre og kjappe. Det hele sluttet i 1989 da fabrikken lukket dørene.

AC ACECA - en ekte engelsk sportsvogn

Denne modellen kom også som lukket 2 seter i 1954, en riktig sportskupe. Navnet ble AC Aceca og det var en utrolig lekker og praktisk sportsbil. En stor dør bak ga utmerket adgang til bagasjeplassen. Denne "hatchback" løsningen var helt ny, det var bare Aston Martin med modellen DB 2/4 som var tidligere ute på markedet.  Modellen var en riktig sportsbil på godt og ondt. Gode kjøreegenskaper med svært harde fjærer gikk på bekostning av komforten. En bakdel var også at de minste motorene krevde høye turtall for å få opp farten. Her var det skikkelig sportsbil for alle pengene. Harde seter, høyt støynivå og dårlig varmeapparat gjorde også sitt til å begrense interessen. Modellen ble produsert i tidsrommet 1954 - 1963. Det kan også nevnes at den kom i en 4 seters versjon med betegnelsen "Greyhound".

Simca Fulgur konseptbil 1958.

I 1958 ønsket den franske bilprodusenten Simca å gi bilkjøpere et lite glimt inn i fremtiden. En helt ny konseptbil som fikk navnet Fulgur ble presentert for publikum på flere store bilutstillinger. Her var fremtidens bil slik den muligens ville se ut i år 2000. Den skulle drives av atomkraft og hele bilen skulle styres av stemmen til sjåføren. En innebygget datamaskin skulle navigere gjennom en avansert autopilot. Når bilen kom opp i en fart av over 150 kilometer i timen skulle 2 av hjulene trekkes opp og bilen skulle fortsette på 2 hjul og holde balansen ved hjelp av gyroscop. Denne bilen ble vist på flere bilutstillinger. Vi venter fremdeles på fremtiden.

DeLahaye - fransk til fingerspissene.

Franske biler var en gang i tiden biler som var spesielle på de fleste områder. Enten elsket man bilen eller så fikk man fort et anstrengt forhold til den. Fransk bilindustri besto en gang i tiden av mange mindre frittstående bilfabrikker. Delahaye var en slik fabrikk. Den var også en av de eldste bilfabrikkene i Frankrike og viste frem sin første bil i 1895. Som de fleste bilprodusenter på den tiden var billøp viktig for å gjøre merket kjent. Bilene fra Delahaye vant svært mange løp og ble kjent for gode fartsressurser og meget gode kjøreegenskaper. Det gjorde fabrikken til en av landets mest betydningsfulle tidlig på 1900 tallet. Delahaye produserte også yrkesbiler og den produksjonen varte til langt ut på 1950 tallet. Bilmerket ble en favoritt blant den øvre middelklassen siden den var litt rimeligere enn Panhard men hadde høy status på grunn av sine resultater i billøp.

Peugeot 104 - en liten og praktisk franskmann.

Som de fleste bilprodusenter ville Peugeot også ha en lillebror inn i familien. Det ble en liten 4-seter som fikk betegnelsen 104 og den så dagens lys i 1972. Bilen var topp moderne med god plass og gode egenskaper. Ved lanseringen fantes bare en modell som var en tradisjonell personbil uten stor luke bak. Den kom først som kombikupe senere. En helt ny variant ble introdusert i 1974. Det var "104 Coupé" med kortere hjulavstand. Peugeot gjorde mange endringer da 104 kom som 1976 modell. En fullverdig kombikupe løsning ble lansert sammen med muligheter for mer utstyr og kraftigere motorer. Flere oppgraderinger ble gjort frem til 1983 da Peugeot 205 ble introdusert og overtok plassen til den mindre 104 som fortsatt ble produsert med færre modeller frem til 1988.